Historien til Urevassbotn AS

G.nr. 6 b.nr 8 er ein 71570 dekar stor fjelleigedom vest for Strandavatnet og utgjer fjellområdet vestover mot Aurland.

Urevassbotn

Eigedomens grenser er fastsett slik:

Mot statsalmenningen ved høgsterettsdom av 1954, først etter årelang handsaming av Høgfjellskommisjonen, avslutta 1948. D/L Urevassbotn saman med Iungsdalen sameige påanka utfallet av Høgfjellskommisjonens vedtak og fekk medhald på anka i ovannemde Høgsterettsdom (1954). Mot Iungsdalen er grensa fastsett ved grensegang (forlik) i 1935. Grensa mot Ynglesdalen (eigar Hol Kommune) er fastsett ved jordskifte.

Eigedomen er skyldskift unda garden Uren i Moen i Hol i 1834. Etter fleire eigarskifte vart Knut Jonsen Uren eigar. Nokre år budde han i Urevassbotn både vinter og sumar. I 1862 selde han eigedomen til Torstein Tokvam. Eigedomen var så på aurlandshender fram til 1918. Pål P. Villand og Lars P. Villand kjøpte då eigedomen av Øystein Tokvam. Hol landbrukslag nytte forkjøpsrett og overdrog eigedomen til det nystarta Deleigarlaget Urevassbotn.

Deleigarlaget vart skipa etter at "Indvånere i Østre Hol, der eier matrikulert jord" var invitert til å teikne andeler. Det vart teikna 600 andeler fordelt på 102 eigarar. På årsmøtet 8. februar 1919 vart deleigarlaget skipa, vedtekter fastsette og styre vald.

I alle desse åra har eigedomen med alle sine ressursar vorte nytta i samsvar med intensjonane ved kjøpet. Utnyttinga av beite har hatt høg prioritet, fyrst og fremst som sauebeite, men også beite for tamrein og også ein del for storfe. Området er attraktivt for fiske, villrein-og småviltjakt, og i det høve har det vorte bygd fleire hytter. Det er no i alt 8 hytter på eigedomen. Tre-fire av disse ber vel meir preg av å vera verneobjekt. I tillegg kjem Den Norske Turistforenings hytte, Geiteryggen, bygd i 1914. Frå denne er det merka og stikka løyper til Iungsdalen, Raggsteindalen, Finse og Kongshelleren. Dette har ført til at dette området har vorte nytta til turgåing og friluftsliv både sumar og vinter.

Storsamfunnet har også gjort sine inngrep i eigedomen, positive og negative. Ein får aldri både i pose og sekk. Den store Aurlandsutbygginga førte også til utbygging av fallrettar, vegbygging, m.a.sambindingsvegen aust-vest (Rv 50) og fleire dominerande kraftliner. Det har gjennom åra vore mange og lange drøftingar mellom D/L Urevassbotn og ECo Vannkraft både med omsyn til val av ulike alternativ og erstatningar,

Historia syner at eigedomen er fornuftig nytta fram til no, i takt med utviklinga. Fremfor alt er verneinteressene teke vel vare på. Dei siste åra har i samband med oppretting av Hallingskarvet Nasjonalpark ordet vern vore i fokus. Det står att å sjå om verneinteressene vert betre ivartekne i Hallingskarvet Nasjonalpark.

D/L Urevassbotn mottok i februar 2012 brev fra Brønnøysundregistrene om at selskapet måtte endre organisasjonsform fra og med 1. januar 2013. Det ble vedtatt å omdanne selskapet til aksjeselskap.

Svein Larsgard
Urevassbotn